Wikipedia:Kandidatsider/Norges geografi

Norges geografi

See More

Store oversiktsartikler over norske forhold er noen vi må ta mål av oss å få på plass selv om det er arbeidskrevende. En artikkel om et helt lands geografi blir nødvendigvis omfattende og snl.no forteller at innenfor geografi er man opptatt av det romlige, samt at faget er oppdelt i to deler: Natur- og samfunnsgeografi. En kan også lese at faget har stort omfang og overlapper med en rekke andre fag innenfor samfunnsfag og naturfag. Omfang og avgrensning for en geografi-artikkel på Wikipedia får dermed alt dette å bale med. Det kan være greit under kandidatprosessen å ta en titt på diskusjonssiden, der en kan se en se hva slags vurderinger som er gjort. Erik d.y. har over flere år arbeidet med artikkelen og nå håper vi på god kandidat-samarbeid! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 4. mai 2025 kl. 22:30 (CEST)

Anbefalt

1. For Frankemann (diskusjon) 4. mai 2025 kl. 22:30 (CEST)
2. For Jeg er noe inhabil, men AA burde være helt greit for denne. --Hilsen Erik d.y. 4. mai 2025 kl. 23:31 (CEST)
3. For Znuddel (diskusjon) 15. mai 2025 kl. 23:20 (CEST)
4. For 90sveped (diskusjon) 16. mai 2025 kl. 16:10 (CEST)
5. For Bred tematisk dekning. Naturressurser kunne, slik dette er fremstilt med tung vekt på utvinning og samfunnsnytte, ha vært utskilt i en egen artikkel og erstattet med et kort sammendrag. Mange av de andre innvendingene mot UA-status, ser ut til å blitt forstått og innarbeidet. AA-status virker rimelig. Erik F. 18. mai 2025 kl. 15:58 (CEST)
6. For M O Haugen (diskusjon) 18. mai 2025 kl. 21:21 (CEST)

Utmerket

1. For Frankemann (diskusjon) 4. mai 2025 kl. 22:30 (CEST)

1. Imot --M O Haugen (diskusjon) 5. mai 2025 kl. 09:21 (CEST)

Kommentarer

Rett skal være rett: Frankemann har gjort en kjempejobb med dandering av stoffet nå i sluttfasen. --Hilsen Erik d.y. 4. mai 2025 kl. 23:02 (CEST)

Forklaring på motstemme: Artikkelen inneholder mange vesentlige samfunnsgeografiske og naturgeografiske nøkkelopplysninger, men den bruker i stor grad historiefaglige innfallsvinkler, og den lærer oss veldig lite om å forstå landet med naturegeografiske og samfunnsgeografiske begreper og metoder. Dette har vært luftet på artikkelens diskusjonsside i lang tid. Her er noen eksempler på forhold som jeg mener er skjevt framstilt i en geografisk artikkel:

• avsnittet vassdrag, hvor den første innfallsvinkelen er ferdselsveier, og det er lite om vassdrag som landskapsformende faktor.
• ordet landheving er bare brukt en gang, og da i forbifarten
• avsnittet Historisk utvikling (under bosetting) forteller oss at mange gårdsnavn er over 1000 år gamle, men sier lite om hvilke typer jordsmonn som har vært grunnlag for den tidlige bosettinga. Når vi unntaksvis finner en formulering som «der åkerjorden er rikest og romsligst» er det hentet fra en fagbok i arkeologi, ikke fra geografisk eller landbrukshistorisk litteratur
• naturressurser (bergverk, vannkraft, olje mfl) beskrives generelt ut fra hvordan de utnyttes av menneskelig aktivitet, ikke ut hvor hvordan de har oppstått gjennom naturprosesser
• «språk» oppfatter jeg ikke som et geografisk spørsmål, men jeg forstår at i denne overveiende samfunnsfaglige framstillinga, så er det naturlig å ta med her
• Såvidt jeg forstår (dette er ikke faget mitt) finnes det noen samfunnsgeografiske forklaringsmodeller for å beskrive sentralisering og utbanisering, men jeg kan ikke se at disse er brukt her.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. mai 2025 kl. 09:21 (CEST)

Her får jeg ta på meg noe av ansvaret, ved at jeg har vært for optimistisk og presset for hardt på med kandidatprosess slik at teksten var noe prematur. Når jeg nå leser grundigere gjennom Geografi på snl, skjønner jeg at faget er mer abstrakt enn jeg hadde trodd. Faget geografi strekker seg så vidt at det er vanskelig å forstå hvor grensene for faget går. Ser at M O Haugen påpeker forskjellige mangler med artikkelen, spesielt at:

• Den ikke i god nok grad forteller hvordan naturmiljøets prosesser former berggrunn, jordsmonn, landskap, etc. i tid og rom (naturgeografi).
• Den ikke forteller så mye om hvordan landskapet former menneskenes samfunn og visa versa. (samfunnsgeografi).

Ser også at Geografi på snl forteller at disse punktene er viktige årsak-virkninger som geografien er opptatt av. Disse aspektene er jo interessante å finne ut av. Hva sier du om veien videre Erik d.y.? Kunne vi greit å samarbeidet om forbedring av artikkelen? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. mai 2025 kl. 17:32 (CEST)

Takk for kommentarer, men en motstemme etter 1 dag oppfatter jeg så destruktivt at det ikke er noe poeng i fortsette prosessen med sikte på UA. Det naturlige er jo komme med kommentarer så ta den nødvendig tid til drøfting og mulige forbedringer. Artikkelen er allerede ganske stor og avsnitt om historisk utvikling burde vi uansett kanskje ta ut og det er kanskje for ambisiøst å gjengi ulike samfunnsfaglige forklaringsmodeller. Forøvrig er det nevnt en del faktorer knyttet til sentralisering og urbanisering. Geologiske prosesser er omtalt i egen artikkel, det er et bevisst valg å ikke beskrive hvordan kobber, jern og kalk har blitt dannet i berggrunnen, artikkelen går heller ikke i dybden om geologiske prosesser bak landskapet (dette er bevisst tatt ut for å gjøre artikkelen håndterbar). Hilsen Erik d.y. 5. mai 2025 kl. 18:06 (CEST)

Ja, litt brutalt med motstemme første dag, men motstemmer vet vi kan bli trukket tilbake.

Jeg tror ikke det er noen overveldende stort arbeid å tilføre noe mer av de geografiske aspektene. Jeg har allerede startet med å skrive inn kommenarer til hva du/vi kan forbedre. Noen kapitler oppfyller i alle fall mange av årsak-virkning forklaringene, f.eks. Planter og dyr der det gis utførlige beskrivelse av utbredelse av arteene basert på miljøfaktorenes innvirkning. Her står det imidlertid lite om sammfunnets påvirkning? Skulle det vært med?

Erik d.y. foreslår å ta ut historisk utvikling og sier at «det er kanskje for ambisiøst å gjengi ulike samfunnsfaglige forklaringsmodeller.» Hva med min ide for en stund siden om å endre tittel på artikkelen til Norges naturgeografi? Så opprettes det en ny artikkel som heter Norges samfunnsgeografi? Da kan hele kapittelet Samfunn flyttes over til artikkelen om samfunnsgeografi, mens omtrent alt annet kan beholdes og utvides noe? Siden temaet geografi er så stort ser jeg for meg at det er enklere å håndtere alt stoffet i to artikler. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 5. mai 2025 kl. 19:17 (CEST)

Denne er interessant:

Permafrost gjør at berggrunn og løsmasser bindes sammen. Dessuten er sonen med permafrost som et impermeabelt lag (ugjennomtrengelig), slik at nedbør og smeltevann forhindres fra å sige inn i jordsmonnet og derfor holder seg i overflatelaget. Bevegelser kan skje plutselig når det øverste laget tiner på den varme årstiden. Former i landskapet på grunn av permafrost er blant annet palser.

Men jeg er redd at mer detaljering fort fører til at artikkelen eser ut igjen og blir uhåndterlig.

Istedet for å påpeke at ditt og datt, er det bedre med en konstruktiv diskusjon om hva som er passe detaljeringsnivå i ulike deler. Premisset bør IMHO være at dette er en oversiktsartikkel og da bør vi holde igjen på detaljeringen. Hilsen Erik d.y. 5. mai 2025 kl. 20:35 (CEST)

Ja, enig, innholdet kan bli for stort. Men tenk på forslaget mitt over om å dele artikkelen i en naturgeografisk og en samfunnsgeografisk del. Jeg tror at geografi er et så vidt begrep og med så mange forgreininger at en slik oppdeling vil være den beste måte å håndtere stoffmengden på. Hilsen Frankemann (diskusjon) 5. mai 2025 kl. 20:52 (CEST)

Dette er også interessant:

Her kunne det nok vært nevnt noe mer om kontinentalforflytning. F.eks. at Norge/Skandinavia en gang lå ved ekvator, noe som gir en naturlig overgang til å forklare om kull på Svalbard og petroleumsressurser i Nordsjøen. Videre kan det nevnes undersjøiske skorsteiner som ga forekomster av metall som i Sulitjelma.

Men igjen blir det mye slikt som er detaljert i geologi-artikkelen. Derimot manglet Svalbard nesten helt så jeg nevnte berggrunn, landskap og kulldrift, ta gjerne en titt! Hilsen Erik d.y. 5. mai 2025 kl. 21:41 (CEST)

Hei @Frankemann. Jeg utvidet litt om samfunnsmessige forhold bak sentralisering som etterlyst ovenfor, og lurer samtidig på å ta ut enda mer av historisk bakgrunn (inkludert avsnitt om utvandring) for tydeligere fokus på samtidsbeskrivelse av landets geografi. Hilsen Erik d.y. 9. mai 2025 kl. 18:26 (CEST)

God ettermiddag Erik d.y., enig i at det med historisk bakgrunn kan flyttes ut. Da er vi på vei mot å la artikkelen handle stort sett om Naturgeografi, noe jeg synes her helt greit. Det virker som om geografiartikler om land på andre språk sentrerer om nettopp naturgeografien. Så kan stoff om samfunnsgeografi være beskrevet lite her og desto mer utfyllende i de spesialiserte underartiklene. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 10. mai 2025 kl. 18:49 (CEST)

Hei @Frankemann Skal vi fokusere artikkelen på naturgeografi tror jeg følgende seksjoner bør tas ut:

• Administrativ inndeling (men ikke beliggenhet og riksgrense)
• Samfunn
  • men arealer til jordbruk og andre naturessurser bør for en stor del beholdes med fokus på ressursenes geografiske fordeling, ikke på økonomisk utnyttelse av ressursene
  • bosetning og samferdsel kan nevnes kort med utgangspunkt i relasjon til natur og landskap

Hva sier du? Kjøre AA likevel med en slik vesentlig omlegging av artikkelen? Hilsen Erik d.y. 11. mai 2025 kl. 15:20 (CEST)

Erik d.y. ja noe må tas ut, dog bør uansett kapitlene Beliggenhet og Riksgrensen uansett må være med. Landets inndeling er nok greit å ta ut, men informasjonen er nyttig og fint oppstilt, så da bør det komme med i en annen artikkel. Jeg er også innforstått med at det meste under Samfunn kan tas ut (egentlig overflyttes til andre passende steder), samt at jeg er enig i din vurdering om at bosetning og samferdsel kan nevnes kort med utgangspunkt i relasjon til natur og landskap.

På denne måten kan fokus på naturgeografi være (omtrent) så fyldig som fagfeltet krever uten at artikkelen blir alt for stor.

Nei, mener at vi fortsatt driver på med en UA-nominering. Problemet med omstrukturering mener jeg er lite, all den tid bare meget få har sett på artikkelen siden den ble nominert. Jeg kan ta en runde og få andre til å se på artikken og nomineringen når disse endringene er gjennomført. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 11. mai 2025 kl. 18:43 (CEST)

OK, da har jeg tatt ut en god del og flyttet om på noen gjenstående hovedpunkter. Næringsvirksomhet har jeg døpt om til naturressurser. Kommentarer til denne løsningen? Hilsen Erik d.y. 11. mai 2025 kl. 21:18 (CEST)

Ja Erik d.y. det var slikt som dette jeg tenkte at det måtte gjøres. Skal lese over og se etter informasjon som kan trekkes sammen, trekkes ut, utdypes eller som trenger forklaring. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. mai 2025 kl. 19:52 (CEST)

Nå som artikkele fokuserer mest på naturgeografi tenker jeg at den også må utvides noe med viktige årsak-virkninger. Jeg har lagt inn noe om elveerosjon og hvordan det påvirker landskapet. Tidligere var det et avsnitt som begynte med «Permafrost gjør at berggrunn og løsmasser...» (se lengre opp) som nå bør tas inn igjen. Videre noe tenkst om denne saken som jeg skrev inn i forrige uke: «Her kunne det nok vært nevnt noe mer om kontinentalforflytning. F.eks. at Norge/Skandinavia en gang lå ved ekvator, noe som gir en naturlig overgang til å forklare om kull på Svalbard og petroleumsressurser i Nordsjøen. Videre kan det nevnes undersjøiske skorsteiner som ga forekomster av metall som i Sulitjelma.» Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 12. mai 2025 kl. 21:02 (CEST)

Jeg er litt skeptisk til å gå inn i alle prosesser som har skapt landets fjell og beskaffenhet, da blir det veldig mye geologi. Avsnittet om elvenes arbeid er veldig bra, men var generelt og lite konkret beskrivelse av Norges landskap (det som kjennetegner Norge) - store U-daler og hengende daler er typisk for Norge, mens elvenes graving ikke er spesielt. En mulig begrensning kan være å beskrive prosesser som pågår synlig i nåtid. Hilsen Erik d.y. 12. mai 2025 kl. 21:13 (CEST)

Jo, men kunsten her er å skrive kort. I geografien er det jo hvorfor et område på jordoverflaten er som det er som skal besvares, da trenger leseren et (enkelt) svar på hvorfor det f.eks. er olje og gass i Nordsjøen. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 13. mai 2025 kl. 13:28 (CEST)

Landheving er et viktig punkt, det var allerede redegjort med noen vesentlige detaljer. Jeg utvidet litt. Hilsen Erik d.y. 5. mai 2025 kl. 21:06 (CEST)

La også inn en setning om leirskred som en viktig konsekvens av landheving. Hilsen Erik d.y. 18. mai 2025 kl. 10:35 (CEST)

Hei M O Haugen, kunne du tatt en titt på artikkelen nå? Erik d.y. og jeg har diskutert en hel del om hvor mye som skal inkluderes og hva som må tas vekk. Vi har blitt enige om å holde fokus mest på det naturgeografiske og mener at tilhørende underartikler vil kunne forklare samfunnsrelaterte temaer. Dessuten er det nå tatt med korte forklaringer for hvordan naturprosesser påvirker landskapet og natur. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 18. mai 2025 kl. 10:19 (CEST)

Angående MO Haugens merknader:

• avsnittet vassdrag, hvor den første innfallsvinkelen er ferdselsveier, og det er lite om vassdrag som landskapsformende faktor.
  • Fikset men se tidligere forbehold om at detaljer om geologiske prosesser er vanskelig å få plass til
• ordet landheving er bare brukt en gang, og da i forbifarten
  • Fikset Utvidet noe med vekt på omfang og praktisk betydning av landhevingen
• avsnittet Historisk utvikling (under bosetting) forteller oss at mange gårdsnavn er over 1000 år gamle, men sier lite om hvilke typer jordsmonn som har vært grunnlag for den tidlige bosettinga. Når vi unntaksvis finner en formulering som «der åkerjorden er rikest og romsligst» er det hentet fra en fagbok i arkeologi, ikke fra geografisk eller landbrukshistorisk litteratur
  • Delene om samfunnsgeografi er sterkt skrumpet inn (jfr diskusjon ovenfor), så dette punktet er ikke relevant lenger
• naturressurser (bergverk, vannkraft, olje mfl) beskrives generelt ut fra hvordan de utnyttes av menneskelig aktivitet, ikke ut hvor hvordan de har oppstått gjennom naturprosesser
  • Det er et bevisst valg å beskrive naturgitte forutsetninger (det faktum at ressursene finnes), omfang og geografisk fordeling. Det vil kreve enormt mye plass å beskrive hvordan hver enkelt ressurs har oppstått, uansett hører slikt for det meste til i artikkel om geologi.
• «språk» oppfatter jeg ikke som et geografisk spørsmål, men jeg forstår at i denne overveiende samfunnsfaglige framstillinga, så er det naturlig å ta med her
  • Geografisk variasjon i språk er relevant å nevne, men nå kortet til en setning.
• Såvidt jeg forstår (dette er ikke faget mitt) finnes det noen samfunnsgeografiske forklaringsmodeller for å beskrive sentralisering og utbanisering, men jeg kan ikke se at disse er brukt her.
  • Ikke relevant lenger fordi denne delen av artikkelen er kraftig redusert til en kortfattet beskrivelse.

--Hilsen Erik d.y. 18. mai 2025 kl. 10:28 (CEST)

Hei, Erik og Frankemann. Takk for at dere har tatt mine innspill alvorlig, og jobbet med dem.

• Jeg vil minne om at innvendingene mine fra 5.5. var noen eksempler på forhold; ikke en uttømmende liste. Hovedinnvendingen var at samfunnsgeografien manglet et geografi-faglig perspektiv
• Jeg er enig med Erik F. i at naturressurser kunne vært trukket ut til en egen artikkel, og jeg tenker også at dyr og planter i Norge kunne ha vært trukket enda tydeligere ut fra denne artikkelen.
• Artikkelen slik den står i dag, er en blanding av geografiske nøkkeldata, og naturgeografi. Det er i hovedsak greit, men ...
• ... det er et dilemma at detaljnivået og referansebruken er ujevnt. Mens jernbane og ferger har opplysninger og referanser på helt overordnet nivå, dukker det plutselig opp ansatser og referanser til en revurdering av lufthavnstrukturen i Nord-Norge.
• Det er brukt påfallende mange gamle kilder, som det er vanskelig å tro at representerer dagens kunnskapsstatus. Utsagnet «noen fjorder, særlig i Nord-Norge, kan være viktige oppvekstområder for sild, torsk og hyse» har en referanse i en samling konferanseforedrag fra 1988. Den kilden som noen steder navngis som «Holmesland mfl 1973» og andre steder som «Holmesland, Arthur (1971). Norge.» er et særtrykk av Norge-artiklene fra 5. utgave av Aschehougs konversasjonsleksikon. Denne kildevekslingen mellom gamle leksikonartikler, lærebøker fra gymnaset, 120 år gamle bøker, og flekkvis fordypning i artikler fra fagblad som Kart og plan etterlater ikke et helt overbevisende inntrykk.

Alt i alt mener jeg at artikkelen bør nøye seg med AA-status. Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. mai 2025 kl. 21:21 (CEST)

Ja, M O Haugen, at den bør nøye seg med AA-status er det nå bred enighet om. Hva som skal være med i en slik artikkel kan vi åpenbart diskutere en hel masse og ha gode argumenter for både det ene og det andre. Jeg synes at den mest alvorlige innvending din går på kildebruken, teksten har som du påpeker vel gamle verker noen av referansene. Om noen senere skal forbedre artikkelen, så bør de gå løs på kildene og holde seg til nyere arbeider. Takk for godt begrunnede vurderinger! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 18. mai 2025 kl. 21:42 (CEST)

For mye detaljer og utvikling i feil retning

@Frankemann: Det er forsåvidt bra stoff du har lagt inn, men nå synes jeg artikkelen beveger seg i feil retning ved å gå i dybden på alle prosesser som har ledet til landets beskaffenhet. Artikkelen er relativt lang og jeg har lagt mye arbeid i å stramme artikkelen for å gi den passe detaljnivå. Det gjelder detaljer om hvordan olje og gass dannes og om hvordan elvene eroderer og deponerer, dessuten er dette teoristoff som ikke omhandler Norge spesielt og konkret. Jeg opplever dette som en undergraving av det arbeidet som er gjort. Dersom vi ikke kan være enig om detaljeringsnivået er det bedre at vi avslutter kandidatprosessen. --Hilsen Erik d.y. 13. mai 2025 kl. 22:21 (CEST)

Hei Erik d.y. vel, se på det jeg har lagt inn som forslag. Stram den gjerne inn slik som du mener den må være, men ha i tankene at det er en motstemme på UA som helst burde vært dratt inn. Et argument for å skjære ned på tekst om mekanismer som ledet frem til landets beskaffenhet, er at denne artikkelen inngår i en samling av artikler der slike forhold uansett blir forklart inngående. Innstraming blir derfor et vektig argument i seg selv.

Jeg tenker at du skal ha siste ord i saken, så gå gjerne over nå og fjern det du mener er unødvednig tekst (og maler av typen «klargjør»). Etterpå tenker jeg å ta en runde med noen av våre arbeidsome WP-kollegaer og høre om de vil være med på prosessen. Jeg håper uansett på at noen flere i alle fall vil stemme på AA, det mener jeg at den fortjener! At vi går noen dager over ideel behandlingstid må kunne aksepteres. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 13. mai 2025 kl. 22:39 (CEST)

Landsdeler og administrativ inndeling

Oversikt over landets forskjellige administrative inndelinger ligger nå egentlig i hovedartikkelen Norge. Det bli litt mye stoff så jeg brakk ut en ny artikkel Landsdeler i Norge som fokuserer på de 5 hoveddelene, men jeg lurer på om den artikkelen kan gjøres noe mer generelle til en artikkel om de forskjellige inndelingene, uformelle, historiske og gjeldende:

• Fylker og kommuner
• Valgkretser til stortinget
• Politi og domstoler
• Kirkelige inndelinger
• Andre etater
• Historiske administrative inndelinger
• Uformelle/topografiske/kulturelle inndelinger

Hilsen Erik d.y. 11. mai 2025 kl. 22:21 (CEST)

Dette tror jeg kan være en nyttig artikkel, menge lurer nok på alle disse inndelingene. En annen ting er landskapene, f.eks. for Nord-Norge: Helgeland, Salten, Ofoten, Lofoten, Vesterålen, Sør-Troms, Nord-Troms, Vest-Finnmark og Øst-Finnmark. Hva er navnene på landets øvrige landskap? Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 12. mai 2025 kl. 19:52 (CEST)

Vi har også artikklene Distrikter i Norge og Landskap i Norge som trolig trenger en gjennomgang/kvalitetssikring herunder fordeling av stoffet på forskjellige artikler. Alt dette er aspekter ved Norges geografi. Hilsen Erik d.y. 12. mai 2025 kl. 20:21 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. Frankemann (diskusjon) 18. mai 2025 kl. 21:44 (CEST)

---